Urinveisinfeksjon (UVI)

Urinveisinfeksjon, blærekatarr, er en infeksjon i urinblæren som nesten alltid skyldes bakterier. Bakterier trives godt i kroppsvarm urin, og de formerer seg raskt når de kommer inn i urinblæren. Etter hvert vil disse bakteriene føre til en betennelse i slimhinnen som kler innsiden av urinblæren. Slimhinnen blir da rød og irritert, og hele urinblæra blir irritabel.

Dette fører til sammentrekninger i urinblæra selv om den ikke er full, og du kan da oppleve den vanlige plagen med hyppig småskvetting. Vannlatingen kan også være smertefull som følge av sårhet og betennelse i urinrøret. I tillegg får mange svie og varmefølelse i underlivet etter vannlating.

Symptomene er så typiske at de aller fleste som har hatt blærekatarr, vil være i stand til å stille diagnosen selv. Blærekatarr er svært vanlig og utgjør omtrent 3,5 prosent av alle henvendelsene i allmennpraksis. I aldersgruppen 26 til 30 år er det 100 ganger så mange kvinner som menn som har urinveisinfeksjon.

Forekomst av blærekatarr er svært vanlig og utgjør omtrent 3,5 prosent av alle henvendelsene i allmennpraksis. I aldersgruppen 26 til 30 år er det 100 ganger så mange kvinner som menn som har urinveisinfeksjon.

Årsak

Blærekatarr kan oppstå når det kommer bakterier inn i urinblæra, som normalt er bakteriefri. Det er nesten utelukkende bakterier fra tarmen som er årsak til urinveisinfeksjoner, og 3 av 4 tilfeller skyldes bakterien E. coli. Bakteriene kan komme inn i urinblæra ved at de vandrer fra huden, gjennom det korte urinrøret og inn til blæren. De kan også komme rett fra tarmen gjennom blæreveggen.

Urinveisinfeksjon (UVI) hos kvinner

Hos kvinner ved økende østrogenmangel etter overgangsalderen blir slimhinnene både i skjeden og urinveiene, tørre og tynne og mindre motstandsdyktige mot bakterier. Muligheten for en infeksjon øker derfor i denne perioden.

Ved samleie der penis presser mot fremre skjedevegg, kan bakterier komme over i urinen fra området rundt urinrørsåpningen, og fra kjertler langs urinrøret. Det er derfor ikke uvanlig at blærekatarr kan oppstå etter samleie.

Det synes også å være en sammenheng mellom sjelden vannlating og hyppig blærekatarr. Kvinner som later vannet sjelden, og som holder seg ved trang, gir tilfeldige bakterier mer ro til å formere seg. Dermed øker risikoen for å få blærekatarr.

Diagnosen

Diagnosen baserer seg først og fremst på din beskrivelse av symptomene, som er svært typiske. I tillegg vil en undersøkelse av urinen kunne bekrefte diagnosen. Urinen kan være positiv på nitritt (bakterier i urinen), blod og hvite blodceller (tegn på betennelse). Har du fått konstatert urinveisinfeksjoner tidligere, og du gjenkjenner symptomene, er det som regel ikke nødvendig med ny konsultasjon hos lege for å få skrevet ut antibiotika-kur.

Behandling

Vanlig blærekatarr går som regel over av seg selv i løpet av en uke. Det kan derfor være nok at du drikker rikelig med vann og avventer noen få dager. Er du gravid skal du ikke vente, men ta kontakt med legen din så du får behandling med det samme.

Dersom infeksjonen behandles med antibiotika, er det ved ukomplisert akutt blærekatarr hos ellers friske unge kvinner nok med en kur på 1-3 dager, mens det hos eldre kvinner (over 65 år) anbefales 5 dagers kur.

“Vente-og se”-resept benyttes ofte. Dette er en resept hvor kvinnen anbefales å vente et par dager, og så starte kuren dersom plagene ikke avtar, eller øker.

Dersom tilbakevendende infeksjoner er et problem, kan det være aktuelt å gi behandling for å forebygge nye episoder. For kvinner etter overgangsalderen kan lokalbehandling med

østrogen virke forebyggende. Er du av dem som får fremprovosert blærekatarr av samleie, kan det være nyttig å ta en enkeltdose med antibiotikum etter samleiet. Det kan også hjelpe å gjøre det til en vane å late vannet etter samleie, selv om det mangler vitenskapelig dokumentasjon for dette rådet. Unntaksvis kan det ved gjentatte infeksjoner være nødvendig med mer langvarig behandling med antibiotika. Dette avgjøres i samråd med lege.

Egenbehandling

Det er flere ting du kan gjøre selv for å forhindre blærekatarr:

  • Lat vannet når behovet melder seg, og unngå å holde igjen ved trang
  • Unngå å fryse på beina
  • Ikke sitt på kaldt underlag
  • Unngå bruk av pessar og sæddrepende midler, det synes å øker risikoen for urinveisinfeksjon
  • Tranebær har ikke dokumentert effekt i gode studier. Noen kvinner med hyppige urinveisinfeksjoner bruker tranebæruttrekk (1,5 dl 2 ganger daglig) eller tranebærjuice, men det er usikkert om dette har effekt.

Urinveisinfeksjon (UVI) hos menn

Infeksjoner i urinveiene deles inn i øvre og nedre urinveisinfeksjon. Nedre urinveisinfeksjon omfatter urinblæren og urinrøret, mens øvre urinveisinfeksjon er en infeksjon i nyrebekkenet og selve nyren.

Ukomplisert urinveisinfeksjon er en blærebetennelse uten kjente kompliserende forhold eller andre sykdommer i urinveiene. Komplisert urinveisinfeksjon er derimot en betennelse der forhold i eller utenfor urinveiene kan påvirke forløpet i en mer langvarig og alvorlig retning. Dette er mer vanlig blant menn enn blant kvinner. Derfor klassifiseres en urinveisinfeksjon hos en mann som en komplisert urinveisinfeksjon.

Typiske symptomer ved nedre urinveisinfeksjon er svie ved vannlating, samt hyppig og sterk trang til vannlating. Feber er ikke vanlig.

Urinveisinfeksjon er en forholdsvis sjelden tilstand blant menn blant annet fordi urinrøret er mye lengre enn kvinnens, noe som beskytter mot infeksjon. Urinveisinfeksjon kan forekomme i alle aldersgrupper. Tilstanden er hundre ganger mer vanlig blant kvinner.

Årsak

En nedre urinveisinfeksjon skyldes i de fleste tilfeller at bakterier fra pasientens egen tarm samler seg rundt urinrørsåpningen og sprer seg gjennom urinrøret til blæren. Urinrøret hos menn er langt, og denne smittemåten er derfor mer vanlig blant kvinner. Vi antar at det kan forekomme direkte spredning av bakterier fra tarmen og over i blæren. Nyrebekkenbetennelse skyldes som regel en blærebetennelse som sprer seg videre oppover urinlederne til nyrene.

Mange faktorer kan bidra til å øke risikoen for urinveisinfeksjon:

Diagnostikk

Diagnosen stilles på bakgrunn av symptomer på urinveisinfeksjon og samtidig funn av bakterier i urinen. En strimmelundersøkelse kan vise at urinen er positiv på nitritt (bakterier i urinen), blod og hvite blodceller (tegn på betennelse). I tillegg til urinprøve vil man ofte også ta en blodprøve for å undersøke nyrefunksjonen og eventuelt sjekke om det er tegn til sykdom i prostata.

Andre aktuelle undersøkelser for å avdekke eventuelle underliggende sykdommer kan være:

  • Undersøkelse av prostata. Dette skjer ved at legen fører en finger opp i endetarmen, for å kjenne om prostatakjertelen er forstørret
  • Blærescanning, eventuelt tømming av blæren ved hjelp av et kateter, for å se om det finnes resturin
  • Ultralyd av nyrene
  • Undersøkelse av urinveiene med kontrastrøntgen (oversikt, nyrer, blære)
  • Evt cystoskopi.

Behandling

Hensikten med behandlingen er å bli kvitt infeksjonen, samt å behandle eventuelle disponerende faktorer. Medikamentell behandling i form av en antibiotikakur i 5-7 dager, vil i de flest tilfellene raskt fjerne bakteriene og gjøre deg symptomfri. Forløpet kan bli mer langvarig dersom infeksjonen skyldes en annen sykdom, eller dersom det foreligger såkalte resistente (motstandsdyktige) bakterier. Hvis kuren ikke virker, og plagene vedvarer, anbefales ny kontroll og oppfølging hos lege.